Huleboer møter Gandhi- Jeg har endelig fått en diagnose: FLEKSITARIANER

Et nytt gjesteinnlegg her på bloggen fra Supermatforbarn bloggeren Gry :)
Du finner bloggen hennes HER


"Veldig hyggelig å få være gjesteblogger her. Målet mitt er å få supermat og super mat ut til flest mulig og forhåpentligvis når budskapet mitt enda flere lesere med dette gjesteinnlegget."

Huleboer møter Gandhi- Jeg har endelig fått en diagnose: FLEKSITARIANER

Fruktremser laget av villbringebær på tampen av sommeren

Jeg leste nylig en artikkel om soyaprodukter. Ernæringsfysiolog Lise von Krogh uttalte her at det var mange gode grunner til å spise soyaprodukter og da i hovedsak fordi hun mener soya er en fullverdig proteinkilde og derfor erstatter animalske proteinkilder. Jeg vet ikke om jeg er enig i at soya er veien til Rom og forer spesielt karene i huset med så lite soya som mulig. Det er imidlertid en helt annen sak, men det som var veldig stas, var at hun i samme artikkel ga meg en diagnose. Jeg er en FLEKSITARIANER, som vil si ifølge von Krogh, at jeg vil ha det beste fra alle verdener og det er jo akkurat det jeg vil!!! Det er veldig godt å endelig ha en bås å være i, for vi lever jo i et samfunn der alle må plasseres for å bli forstått og ha en stemme. Så endelig har supermatforbarn fått sin plass i jungelen av mattrender og kostholdsfilosofier. Tittelen min er til og med kommet med i profilinformasjonen til denne bloggen fra denne stund :o)

Som fleksitarianer er jeg litt raw foodist, litt supermatfantast, litt kjøttspiser, litt vegetarianer, litt veganer, litt lavkarbo og litt jeger. Altså er jeg en urkvinne med en touch av Gandhi når jeg står for følgende:



- Mye hel, rå, ren og levende mat

- Masse næringsrik supermat

- Bort med raffinert mat som skader kroppen.

- Bedre tilgang på lykkelige beitefora økologiske dyr, slaktet nært og med respekt.

- Viltkjøtt og villfisk er bra

- Og så er det den veganeren i meg da, som tar en stor del av hjertet, men som ikke helt får tatt over i praksis. Men det er ideologi og litt mindre ernæringsmessig fornuft som ligger bak den tanken. Jeg elsker dyr og føler innerst inne at jeg ikke har noen rett til å ta deres liv. For å si det slik; jeg har tatt jegerprøven men får meg ikke til å gå ut i verden og sikte på noe som helst.

Aller sist må jeg få skyte inn at jeg er så utrolig takknemlig for at jeg bor i dette landet, som gjør det mulig for meg å kunne velge og vrake mellom ulike matvarer, kostholdstrender- og filosofier, ut fra eget forgodtbefinnende. I global sammenheng er det de ferreste som har dette privilegiet!

                                                             Hvilken "tarian" er du?